tirsdag 30. mars 2010

Klarte jo ikkji å dy meg...

Klarte sjølvsagt ikkje å dy meg. Måtte ta meg ein tur for å sjå etter Lappfiskendene igjen. Heilt sidan fyrste gong eg såg den som ein kvit flekk i teleskopet til fadern på Nørsvinnsfjorden heime i Vang, har dette vore ei av dei finaste endene i mitt syn (særleg hannen). No har eg riktig nok sett verken stellerand eller praktærfugl (anna enn på bilete ), og “ja” det er fine fuglar dette også. Men eg er likevel fascinert av dei enkle og reine nyansane og teikningane på denne fuglen. Sidan dei vanlegvis hekkar i frå Aust-Finnmark og vidare mot Sibir er det litt ekstra stas å få oppleva dei på trekket nordover.


I ettermiddag var eg så heldig å få vera der åleine – og det er alltid best å kunne få fotografera i fred og ro. I den grad det er mogleg med trafikken på Nessetvegen i bakgrunnen. Heldigvis følte eg at eg bildemessigt sett fekk litt meir uttelling, enn tidlegare i dag. Artigt å føle ein får litt uttelling òg, ettersom det ikkje er kvardagskost å få oppleve denne arten.

Lappfiskand

I dag skulle eg eigentleg ein kjapp tur nedom Bunnefjorden, før eg skulle på skula, for å sjå etter eit lappfiskand-par eg hadde høyrdt rykter om at skulle vera der. Og der var dei. Temmleg langt utanfor fotohald. Men eg fekk iallefall sett dei!
Når eg kom, stod dei ein 5-6 andre folk og speida, og dei kunne fortelja at det kunne hende den kom symjande nærare, slik at det vart mogleg å få bilete. Så då var det berre å smørja seg med tålmod å setta seg og vente. 

Og heldigvis kom dei  nærare, fleire gonger! Det var artigt, ettersom det er ein art som ikkje er vanleg å sjå på desse kanta og som eg samtidig alder hadde fotografert før. Sjølv om han kom nærare var det trugt nok hold; bileta er nemmleg take med 7D, 500mm og 1,4x konverter. Veldig takknemmlig for at eg hadde det utstyret i dag!

Vart ikkje rare turen på lesesalen - så det før eg prøve å setta meg ned for å ta igjen no.

fredag 26. mars 2010

Litt meir rådyr


For å få litt variasjon innimellom skrivinga slenger ut eit bilete til av dei tre rådyra som har vøre rundt her i vinter.

onsdag 24. mars 2010

God start på dagen


Dette blir vel litt oppfølging frå forrige innlegg:

Vart var denne vesle rådyrbukken medan eg stod og kokte graut te frukost i dag tidleg. Heiv meg rundt. Og fekk nokre bilete ut soverommsvindauget - og grauten vart ikkji svidd! God start på dagen :)

søndag 21. mars 2010

Trapp-/verandabilete

Elg i soloppgang frå verandaen. Ein morgon stod det fem elgar utanfor sovreoms vindauget. Fire av dei kan skimtast her.

Går mykje i skriving om dagen. Skulle vøl berre mangle ettersom det er under 2 månadar til masteroppgåva skal leverast (!). Det byrjar verkeleg å dra seg til no, og det er nok ikkje fotografering og turar i skogen som kan prioriterast utover. Her ein morgon var denne krabaten ein tur innom garasjen og henta seg litt glava. Ut i frå det me har sett til han dei siste vekene er det mogleg att han driv å etablerar bustad bak utedoen. Tatt frå trappa i stillongs.

Heldigvis bur me i skogen. Og her opplevast nærleiken til naturen kvar dag. Derfor vil dagens bilete dedikerast til korleis eg stortsett opplevar naturen om dagen. Samtlege bilete er take frå trappa, verandaen eller vindauge her me bur. 



Ein morgon var det rart korleis det "hamra" inne i sikringsboksen. Lurte fælt på kva som kunne vera gale. Heldigvis var det berre flaggspetten som sat å hamra på stolpen med ledninga som gjekk til huset. Biletet er take gjennom kjøkkenvindauget over ei skål havregraut.

Gjennom heile vinteren har fyrst fire, så tre, rådyr vore fast innslag på isen kveld og/eller morgon. Plutseleg kom dei tuslande i strålande sol ein søndagsføremiddag og eg fekk eit par bilete frå skrivebordet.


To tvillingkalvar fotografert i underbuksa frå soverommsvindauget.

Dette er enkle og kvardagslege natturopplevingar som er langt i frå sensasjonelle eller spektakulære. Men med forkjærleik for natur og stor interrese for  det som befinn seg utanfor dørstokken tek ein sjølvsagt med seg det ein kan av naturopplevingar av alle slag. Uansett gjev det minner ein kan ta med seg og tenkje tilbake på.
Og eg reknar med at det er vel kanskje fleire som har det slik? :)